Vi tok oss en liten frihet om brevet som skulle vært sendt til justisminister Hilde Harrem fra Arbeiderpartiet i august 2001.
Lenken til artikkelen i Aftenposten er oppdatert, da den opprinnelige lenken ikke virker lenger.
Sendt: 28. 12. 2015 - 05:57
Elektronisk Forpost Norge (EFN)
CSS postboks 42
Middelthunsgate 25
0368 Oslo
Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen anders.anundsen@jd.dep.no / postmottak@jd.dep.no
Åpent brev fra Elektronisk Forpost Norge (EFN) Til Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen Oslo, 28.desember 2015
I Aftenposten 19.11.2015 står det en artikkel med overskriften «Anders Anundsen vil at politiet skal få lov å hacke maskinen til mistenkte kriminelle og terrorister», kilde:
Det bekreftes at justis- og beredskapsdepartementet arbeider med et lovforslag om nye politimetoder, som dataavlesning. Dine uttalelser i artikkelen er urovekkende. Dataavlesning som metode bagatelliserer du, og sammenligner det med telefonavlytting. Men det å tillate hacking av mistenktes dataustyr representerer uansett en alvorlig utvidelse av PSTs inngripende metodebruk, og skriftlig materiale kan være lettere å spre enn lydopptak.
Slike metoder strider i utgangspunktet mot grunnlovens §102 og EMK Artikkel 8.
Det skal mye til for å rettferdiggjøre metoder som er så inngripende som dette.
Vi må spørre oss hva slags samfunn vi får hvis vi for lett aksepterer bruk av slike metoder.
Hvis man i det hele tatt skal vurdere å ta i bruk slike metoder må det utredes grundig om det i det hele tatt kan rettferdiggjøres (jfr. Grunnloven og EMK), hva avgrensningene skal være (bl.a. hvilke personer hvis data skal kunne avleses) og hva konsekvensene vil bli. En må også vurdere om de de ønskede mål – å forebygge terrorisme og annen alvorlig kriminalitet – ikke heller kan oppnås med andre metoder. Terskelen bør være svært høy for å kunne hacke datamaskiner til mennesker som kan være uskyldige.
At dataavlesningen er «målrettet» mot kriminelle og terrorister er på ingen måte noen garanti for at ikke uskyldige blir krenket med svært nærgående overvåkning, og ikke minst vil dataavlesning medføre fare for at også dem den mistenkte har kontakt med kan bli tett overvåket.
Dette kan være uheldig ved nærmest å gi insentiver for klassifisering som terrormistenkt.
I rapporten Datakrimstrategien ble det foreslått utredning av politiets metodetilgang, herunder PSTs mulighet til å bruke inngripende etterforskningsmetoder som metadata, dataavlesning, mobilregulerte soner og såkalt stille SMS-kommunikasjon i det forebyggende arbeidet:
Sitat fra Datakrimstrategien:
«Politiets metodetilgang og muligheter for å benytte metadata, dataavlesning, mobilregulerte soner og såkalt stille SMS-kommunikasjon må utredes nærmere.
Dette gjelder særlig svært alvorlig organisert kriminalitet eller alvorlige samfunnshendelser. For PST er dette relevant for forebygging og etterforskning av terror og angrep mot nasjonal, kritisk infrastruktur. PSTs oppgaver tilsier også at de må få anledning til å benytte inngripende etterforskningsmetoder også i det forebyggende arbeidet.»
EFN antar at en slik utredning kan være egnet til å gi andre konklusjoner enn dem som justisministeren og justiskomiteen synes å bygge på i dag. Vi viser til Justiskomiteens uttalelse i Innst. 300 S (2010-2011):
"Komiteen mener dataavlesning, også kalt ransaking av datasystemer, er et viktig virkemiddel for å bekjempe kriminalitet. Ny teknologisk utvikling som setter kriminelle i stand til å forbigå elektroniske låsemekanismer i form av blant annet kryptering og anonymitetstjenester, gjør imidlertid at det er behov for endring av regelverket (straffeprosessloven § 199a). Komiteen ser frem til at regjeringen vil legge frem et forslag om lovendring på dette området."
Når PST skal kunne overvåke mistenkte, er det nødvendigvis forebyggende arbeid det dreier seg om, og det kan medføre at ganske mange kan risikere å få datautstyret sitt hacket, uten nødvendigvis å være terrorister. Hvis noen troller eller drar en spøk på nettet, kan det være nok til å få mistanken mot seg. For en mistanke er ikke noe bevis for at terrortrusselen er reell, det blir først klarlagt når PST gjennom hacking har rotet rundt i alt den mistenkte har av privatliv.
Sitat fra ovennevnte artikkel i Aftenposten:
«I tillegg til å øke omfanget av overvåking, kan dataavlesning også ha svært alvorlige tekniske konsekvenser, mener han.
- Ved å hacke seg inn i en maskin, lager man en åpning i sikkerhetssystemene, slik at andre også kan få tilgang. Hvis du lar bakdøra stå åpen for ungene dine, åpner du også for uvedkommende. Det som skjer er at man bryter seg inn og skader forsvarsverket i maskiner og utstyr. Her må man forsikre seg om at man ikke eksponerer den som avlyttes for andre farer, sier han.
- Det er også klare utfordringer med såkalt key logging, der man tar opp alt fra tastaturer. Her vil man fort få tak i overskuddsinformasjon – alt fra passord i nettbanken til dikt man skriver. Det kan jo være nesten som å avlytte tankene til en person, sier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.»
En annen alvorlig og reell trussel ved dataavlesning er utro tjenere som kan misbruke tilgangen de får til svært sensitive opplysninger som fremkommer om en uskyldig tredjepart; leilighet gjør tyv.
Din positive holdning til Big Data er heller ikke betryggende. Big Data er ikke pålitelige data, og er påvist å fremme fordommer gjennom statistisk diskriminering.
Vi oppfordrer deg til å droppe det planlagte forslaget om å tillate politiet å bruke inngripende overvåkningsmetoder som dataavlesning. Det samme gjelder for de mange krenkelsene av privatlivet som foreslås i rapporten Datakrimstrategien.
Et politisk parti som ønsker troverdighet i personvernspørsmål kan ikke samtidig gå inn for den type omfattende og lite presise inngrep som her foreslås. Vi foreslår at forslaget havner i søppelbøtten, og at man så tar frem penn og papir og tenker gjennom saken en gang til.
Med vennlig hilsen for EFN,
| Thomas Gramstad | Bjørn Remseth | |
| (styreleder) | (nestleder) |