Handlekurven er tom
*Eventuell frakt kommer i tillegg
(Kjøper du mer enn to bøker slipper du frakt)

Joda, al-Qaida varslet angrepet på forhånd

Utklipp fra Aftenposten 12. september 2001
Utklipp fra Aftenposten 12. september 2001

Kilder som hevder å ha kontakt med Bin Laden, kan fortelle at angrepet på USA har vært varslet flere dager tidligere. Tre dager før 11. september har nyhetsgruppen alt.prophecies.nostradamus postet en melding som i etterkant virket som et varsel:

"Alle deler er nå på plass slik at terrorist-kongen kan oppfylle profetiet. Han har en festning i fjellet som kan stå imot atomangrep. Han har en samling av biologiske våpen og lette kjernefysiske våpen. Han har i tillegg en veltrenet og lojal hær, samlet fra alle deler av den arabiske verden. Bin Laden vet at når han starter krigen, vil mange soldater slutte seg til. Han venter på at verdenssituasjonen skal forverre seg en smule mer, og så slår han til. USA er ikke klar for denne type krig mot sivilbefolkningen, mens det amerikanske militæret er opptatt andre steder. Hvis noen av dere lesere fortsatt tror det."

Meldingen ble gjengitt i Aftenposten 12. september.

Vi skriver også at "en rekke land fra Filippinene til Tyskland, som i beste fall har gitt inntrykk av å treffe mottiltak mot terrorisme ...". Det sitatet hentet vi fra "The history of Al Quaeda":

"Although 9/11 was a high point for al Qaeda terrorism, it also brought the organization to the brink of ruin. The attacks made the danger of terrorism clear to leaders around the world, who also knew that they had to work with Washington or risk the wrath of the world’s only superpower. From the Philippines to Germany, governments that before 9/11 had at best gone through the motions on counterterrorism now tried to monitor, arrest, and disrupt suspected terrorists. All this activity produced a steady stream of detentions that revealed considerable intelligence and made it far harder for al Qaeda to operate."

I boken kommer POT til Prisma for å få hjelp til å systematisere informasjon som kan hjelpe dem å fange opp terrorister. Prisma går med på det - kanskje ikke så rart så tett etter det voldsomme angrepet.

Ett eksempel på at firma blir bedt om å samarbeide med myndinghetene var i 2016 da FBI og NSA ba om hjelp fra Google, Facebook og Twitter: VG skrev om saken.(pluss arikkel)

Et annet eksempel fra litt nyere tid er et tiltak som kom i 2017 da Facebook, Twitter, Microsoft og YouTube går sammen om å bekjempe terror: Her er artikkelen

Men store selskap, som nå sist LinkedIn, har flere ganger valgt å trekke seg ut av markeder om innhold sensureres eller når de blir pålagt å dele informasjon med myndighetene.

 

Faktaliste

Vi har forsøkt å holde oss så nær sannheten som mulig når vi beskriver eksterne begivenheter, slik det var i 2001.
Tore Hallvik får hjelp av Den norske Dataforening og deltar på en DnD-konferanse om "e-ffektiv kommunikasjon". Det stemmer nesten.
Mike lurer på hva nordmenn tenker om brudd på kopieringsbeskyttelse av film og musikk. Tore sier at nordmenn flest er stolte av DVD-Jon, og det var de den gang i 2001.
Det var et spørsmål som mange stilte seg i 2001. Derfor satte Arbeidslivslovutvalget ned en gruppe som skulle vurdere spørsmålet.
Journalist Thomas Neergaard skriver en artikkelserie om de økonomiske problemene i Fast Search & Transfer. I så fall var han nok noen år for tidlig ute.
Morten var innblandet i Finance-Credit bedrageriet, og er redd for å bli trukket inn igjen. Det kunne vært sant.
Justisminister Hilde Harrem sammenligner de nye mulighetene for å overvåke kriminelle med den tidligere metoden: "frenologi" for å bedømme menneskelige egenskaper. Det fantes faktisk en slik "metode" som sammenlignet "langskaller" og "kortskaller".
Vår unge datanerd prøver å forklare hvordan pedofile bilder ved å henvise til "related search" hos Kvasir. Tja, det var vel ikke mulig i 2001?
Det ble gjengitt i Aftenposten 12. september 2001
Hvem er disse to politikerne som inngår i den siste delen av boken når det handler om personvern?
Om man bare kunne bruke smarte algoritmer og avsløre pedofile og terrorister ... men det er ikke så enkelt.
Journalist Elisabeth Borch undres på hvorfor alle nordmenn er villige til å oppgi personnummeret når noen spør, og at de i tillegg husker det utenat.

For vår del var det moro å ta opp denne siden av personvernet igjen. Det gjorde vi allerede i 1986.
Tja, det er vel ikke noe dummere enn når helten setter seg foran tastaturet og "gjetter" seg frem til passordet som åpner datamaskinen og løser hele mysteriet?

Vi trengte også tilgang til Tores låste filer, men er det så lett som vi beskriver i boken?
Tore får hjelp av Ole Arntsen fra DnDs faggruppe for å skjønne hvordan en cracker har klart å komme seg inn på deres nettverk. Var det noe hold i det Arntsen fortalte om verktøyene en cracker bruker?
At salg av ringetoner var lukrativt, det visste alle i 2001. Rubrikkannonsene i avisene var fulle av tilbud på morsomme trudelutter som kunne kjøpes. Verre var det at kjøpet ofte var et abonnement som løp helt til kjøperen sendte en "stopp"-SMS.
Vi trengte en konflikt mellom Tore Hallvik og Jan Amundsen, så vi tok med kampen om UMTS-markedet og introduserte WiMax som en alternativ konkurrent. Skjønt, så alternativ var det kanskje ikke?

WAP

I boken spiller WAP en relativt stor rolle. Det åpner for at informasjon kan hentes og vises på en "vanlig", treg mobiltelefon. Faktisk var WAP en meget omtalt teknologi i begynnelsen av 2000-tallet, til det plutselig forsvant da mobiltelefonene ble og kraftigere og nettet ble raskere.