Handlekurven er tom
*Eventuell frakt kommer i tillegg
(Kjøper du mer enn to bøker slipper du frakt)

Pedofili og digitale spor

Om man bare kunne bruke smarte algoritmer og avsløre pedofile og terrorister ... men det er ikke så enkelt.

I "Sistemann stenger porten" blir Tore arrestert, mistenkt for å ha spredd pedofilt innhold. Flere steder i boken nevner vi pedofili og overgrep, da det dessverre er mer utbredt enn det mange er klar over. Men å bruke digitale spor kan ha mange uante og negative konsekvenser om de ikke tolkes riktig.

Her fra en artikkel i Digi.no fra 2006:

"I sin kamp mot alt fra pedofili og hvitvasking til terrorisme og utpressing, har ikke politikerne noen ide om problemene de påfører næringslivet. Jeg ser for meg et nytt tiår med deliberalisering og reregulering. Jeg ser også for meg at man vil krysse en grense, der man vil forutsettes å være skyldig, med mindre man kan motbevise det ved å dokumentere sine elektroniske spor.

Å behandle enorme mengder med digital informasjon, vil kreve IT-systemer som foretar automatiske analyser og vurderinger. Erfaringene hittil er at slike systemer bare bør fungere veiledende. I sin innledning tok Angell opp to eksempler.

Amazon.com har drevet med profilering i mange år, og toppsjef Jeff Bezos er stolt over systemet sitt. Men da han nylig skulle demonstrere sin egen Amazon-profil for åpen scene, måtte han bortforklare en oppfordring til å kjøpe mykporno: Systemet hadde helt feiltolket hans kunstinteresse. Et annet tilfelle er bedriften som oppnådde en ekstraordinær skatterabatt, bokførte det på lovlig vis, og opplevde at bankens hvitvaskingsprogram meldte det som tegn på at de hadde gjort noe kriminelt."

Advokatbladet har en interessant artikkel på side 16 i nr 8 2020: "Den største risikoen knyttet til digitale bevis, er at man ikke forstår at noe kan ha en alternativ forklaring."

Men det er et dillemma hva man skal tillate og godta. I boken har selv styrelederen i Elektronisk Forpost Norge (EFN) den samme konflikten mellom å ønske seg et sterkt personvern og å heie på myndighetene når de bryter personvernet for å overvåke og pågripe terrorister.

Ingen skal si at spørsmålet er enkelt.

 

Faktaliste

Vi har forsøkt å holde oss så nær sannheten som mulig når vi beskriver eksterne begivenheter, slik det var i 2001.
Tore Hallvik får hjelp av Den norske Dataforening og deltar på en DnD-konferanse om "e-ffektiv kommunikasjon". Det stemmer nesten.
Mike lurer på hva nordmenn tenker om brudd på kopieringsbeskyttelse av film og musikk. Tore sier at nordmenn flest er stolte av DVD-Jon, og det var de den gang i 2001.
Det var et spørsmål som mange stilte seg i 2001. Derfor satte Arbeidslivslovutvalget ned en gruppe som skulle vurdere spørsmålet.
Journalist Thomas Neergaard skriver en artikkelserie om de økonomiske problemene i Fast Search & Transfer. I så fall var han nok noen år for tidlig ute.
Morten var innblandet i Finance-Credit bedrageriet, og er redd for å bli trukket inn igjen. Det kunne vært sant.
Justisminister Hilde Harrem sammenligner de nye mulighetene for å overvåke kriminelle med den tidligere metoden: "frenologi" for å bedømme menneskelige egenskaper. Det fantes faktisk en slik "metode" som sammenlignet "langskaller" og "kortskaller".
Vår unge datanerd prøver å forklare hvordan pedofile bilder ved å henvise til "related search" hos Kvasir. Tja, det var vel ikke mulig i 2001?
Det ble gjengitt i Aftenposten 12. september 2001
Hvem er disse to politikerne som inngår i den siste delen av boken når det handler om personvern?
Om man bare kunne bruke smarte algoritmer og avsløre pedofile og terrorister ... men det er ikke så enkelt.
Journalist Elisabeth Borch undres på hvorfor alle nordmenn er villige til å oppgi personnummeret når noen spør, og at de i tillegg husker det utenat.

For vår del var det moro å ta opp denne siden av personvernet igjen. Det gjorde vi allerede i 1986.
Tja, det er vel ikke noe dummere enn når helten setter seg foran tastaturet og "gjetter" seg frem til passordet som åpner datamaskinen og løser hele mysteriet?

Vi trengte også tilgang til Tores låste filer, men er det så lett som vi beskriver i boken?
Tore får hjelp av Ole Arntsen fra DnDs faggruppe for å skjønne hvordan en cracker har klart å komme seg inn på deres nettverk. Var det noe hold i det Arntsen fortalte om verktøyene en cracker bruker?
At salg av ringetoner var lukrativt, det visste alle i 2001. Rubrikkannonsene i avisene var fulle av tilbud på morsomme trudelutter som kunne kjøpes. Verre var det at kjøpet ofte var et abonnement som løp helt til kjøperen sendte en "stopp"-SMS.
Vi trengte en konflikt mellom Tore Hallvik og Jan Amundsen, så vi tok med kampen om UMTS-markedet og introduserte WiMax som en alternativ konkurrent. Skjønt, så alternativ var det kanskje ikke?
I boken spiller WAP en relativt stor rolle. Det åpner for at informasjon kan hentes og vises på en "vanlig", treg mobiltelefon. Faktisk var WAP en meget omtalt teknologi i begynnelsen av 2000-tallet, til det plutselig forsvant da mobiltelefonene ble og kraftigere og nettet ble raskere.